Shaming og drapstrusler | Kristin B. Bruun

Shaming og drapstrusler - over 100 statuser om meg siste to døgn. Tegning: Kristin Bruun

Shaming og drapstrusler – over 100 statuser i sosiale medier om meg siste to døgn. Klikk for større bilde.
Tegning: Kristin Bruun 

Vedkommende som har terrorisert meg i flere år fremsatte nye drapstrusler i går, og livet mitt gikk i svart. Dette kom midt i en uvanlig intens shaming-kampanje. Min forfølger gikk amok da hen så at jeg fikk veldig hyggelig omtale hos JeSuisKnarvik.

Vedkommende snur virkeligheten på hodet, og anklager meg for det vedkommende selv gjør. Så skriver vedkommende at jeg prosjiserer over på vedkommende. Det er en gal verden.

Jeg ønsker ikke å vie denne siden til mennesket, men vil holde løftet som jeg ga til en vedkommende samarbeider med. Det er ingen trussel, men så enkelt som at

Jeg lar meg ikke kneble

Mitt løfte om å alltid tegne og fremvise nettroll offentlig og uten navn, og å vise frem det de skriver offentlig under fullt navn, ble fremstilt av min forfølger som en trussel som angivelig haglet. Dette var etter siste drapstrussel fra vedkommende selv.  For min penn får jeg drapstrusler, mens de mener at islamister er vanskelige å ha med å gjøre. Det er en gal verden.

Kristin Bruun trussel-anklages

Jeg anklages for å komme med trusler når jeg våger å stå opp mot nettrollet som er besatt av meg.

Kvinne – du skal tie offentlig!

Denne personen har tidligere sendt en farlig, straffedømt mann etter meg, og har over tid torpedotruet meg i full offentlighet. Da en tilbød å ta "den fitta", opplyste hen om min adresse.

Vedkommende er så fiksert på meg at hen i følge tidligere partner snakker om og sammenligner seg med meg hele tiden. Hen skriver om meg over alt hvor hen kommer til, og er blokkert fra flere nettaviser og Facebookgrupper på grunn av det. Hen har sendt en farlig, straffedømt mann etter meg, og har over tid torpedotruet meg i full offentlighet. Da en tilbød å ta «den fitta«, opplyste hen om min adresse. En time senere ringte det på døren, og blomstermannen holdt på å bli tatt av hunden som skjønte at noe alvorlig var på gang. Det er eneste gang jeg har angret på at jeg ikke har halsbånd på korthårede hunder  inne.

En av Facebookvennene kommenterte at jeg og en barnevernsansatt skulle få evig hvile under den nye barneskolen.

Vedkommende syntes min frykt var festlig, og postet min tweet om at trusler anmeldes fortløpende, med en hånlatter.
Like fullt la vedkommende ut over 70 twittermeldinger om meg på et døgn, hvor vedkommende fremstilte seg som mitt offer, og meg som en straffedømt kriminell. Hen anklaget dem som kritiserte for dette, for å mangle empati. Det er en gal verden.

Google og politiet sier «here we go again»

De som kjenner vedkommende vet at hen gjør dette. For dem som googler meg, kan førsteinntrykket bli svært dårlig, hvilket er hensikten.

Google og jeg har hyppig kontakt, de er inneforstått med problemet: jeg har aldri vært så mye som tiltalt for noe, så når hen henger meg ut som draps- og voldtektsovergriper og en stalker dag og ut dag inn, kjennes det tungt. Google fjerner.

Politiet er gørrlei av mennesket. De har hatt kontakt med vedkommende fra før «min tid», og hadde allerede før jeg kom inn i bildet fått overdose av de falske anmeldelsene. Hen har publisert at politiet kalte henne en løgner. Noe har politiet skjønt.

Politiet mener at jeg skal måtte leve med dette, til tross for at vedkommende har oppsøkt folk fysisk flere ganger, og det har vært flere episoder hvor vedkommende gir seg inn i håndgemeng. (Hen flyr på folk, og har brutt seg inn hos folk slik at hen måtte hentes av politiet. Derfor er det så viktig å prosjisere dette over på meg, og påstå at jeg blir hentet og bortvist av politiet. Det blir jo ikke sannere for det.)

Follopolitiet har forbedringspotensiale

Jeg fastholder at det er politiets ansvar å ivareta min fred, og at gjerningspersonens kjønn ikke skal avgjøre om de blir straffeforfulgt. Follopolitiet har langt å gå når det gjelder likestilling. Vi er mange, særlig kvinner, som er misfornøyd.

Politiet i et angjeldende område ser annerledes på saken enn Follopolitiet. Truende og fullt av ærekrenkelseranmeld dette! Og jeg anmelder. Anmelder og anmelder.
Ingen kvinner skal utsettes for det jeg opplever, bare fordi vi våger å ytre oss i det offentlige rom.

Tegningen av Martine Aurdal frembragte misunnelsen og dermed drapstruslene.

Tegningen av hijab-og-bunadkledte Martine Aurdal frembragte misunnelsen og dermed drapstruslene fra nettrollene.

Paulus – gå hjem og vogg

1. korinterbrev kap. 14, vers 34-35

1. korinterbrev kap. 14, vers 34-35
Kvinner skal tie i forsamlinger. De kan spørre sine menn hjemme. Nettroll go home!

Martine Aurdal, hijab og bunad | Kristin B. Bruun

 

Martine Aurdal - feminist og hijabforkjemper Tegning: Kristin B. Bruun

Martine Aurdal – feminist og hijabforkjemper. Tegning: Kristin B. Bruun

I 2010 ble Martine Aurdal intervjuet om hvordan det er å være kvinne i Norge. Her er kortversjonen. For alle som er opptatt av likestilling og kjønnskamp, er filmen verdt å se.

Hijab og bunad | Kristin B. Bruun

Hijab, bunad og balkongpiker. Tegning: Kristin Biesse Bruun, idé Mina Bai

Hijab, bunad og balkongpiker. Tegning: Kristin Biesse Bruun, idé Mina Bai

Det føres hete debatter om bunad og hodeplagg, hvor det viser seg at de mest innvandringskritiske kan minst like lite om bunadens historikk.

Mina Bai tenkte høyt på Facebook. Tankene var det fristende å tegne videre på:
Noen dør for å ikke ville gå med hijab, og noen føler det vanskelig å ikke gå med hijab.

Hvor enn islamistene går, dekker de til kvinnene igjen. Vi må være forsiktige med å normalisere og nusseliggjøre dette plagget under mottoet av «mangfold»
Mina Bai

Det har vært ført hete debatter om korrekt hodeplagg til bunad, hvor de ortodokse forsvarer bunaden mot hijab, mens de bunad-sekulære fremhever at det neppe kan være så farlig. Er det så at noe er rett og galt med bunader? Hvem bestemmer det?

Statlig bunadpoliti

Det statlige Bunad- og folkedraktrådet (Bunadrådet) promoterer  gutter som selger e-sigaretter med nikotin. Klærne gjør mannen, ser det ut til at man mener der. Veiene blir tydeligvis villere jo dypere vi faller i nasjonalføleriet.
(Teksten under Bunadsrådets bilde siteres ikke, da jeg ikke ønsker å promotere produktet.)

Norges Bunadsråd promoterer salg av e-sigaretter med nikotin

Norges Bunadsråd promoterer salg av e-sigaretter med nikotin. Skjermdump 21.06.2016

Det statlige Bunad- og folkedraktrådet (Bunadrådet) må ikke forveksles med det litt mindre statlige Norsk institutt for bunad- og folkedrakt.
Fra Wikipedia kan vi lære blant annet dette om forviklingen som ligger bak norsk bunadpoliti:

Forgjengeren til Norsk institutt for bunad og folkedrakt var Statens bunadsnemnd, som ble etablert i 1947.
I 1955 skiftet nemnda navn til Landsnemnda for bunadsspørsmål.
I 1967 ble nemnda omorganisert, fikk eget sekretariat og nye statutter. Det ble bestemt at nemnda skulle settes sammen av fagpersoner med vitenskapelig kompetanse, og at nemnda bare skulle arbeide med bunader som var bygd på folkedrakter, dvs. ikke omfattet moderne fantasidrakter.
I 1986 skiftet institusjonen navn fra Landsnemnda for bunadsspørsmål til Bunad- og folkedraktrådet.
(https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_institutt_for_bunad_og_folkedrakt)

Litt bunadhistorie

Tysk framstilling av «norsk bunad ca. 1861», i virkeligheten en islandsk «faldbúningur med skotthúfa». Wikipedia.

Tysk framstilling av «norsk bunad ca. 1861», i virkeligheten en islandsk «faldbúningur med skotthúfa». Wikipedia.

I hele Skandinavia og mye av Sentral-Europa, særlig det tyskspråklige Europa, var det blant overklassen på denne tiden stor interesse for bondebefolkningens klesdrakter og andre sider ved folkekulturen, som ble sett på som autentiske uttrykk for nasjonens historie.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunad#Historie_og_bakgrunn_for_bunader_i_Norge

Nordmennene – ved øvre middelklasse – fortsatte å sylte seg ned i sin nasjonalromantikk, og  dyrket folkedraktene mens resten av Europa gikk videre med nye motediller. Bunad er kostbare plagg, og det kan man forstå når det attpåtil må godkjenning til før de kan erklæres som «ekte».

Ironisk nok er bunadene som bunadspolitiet skal ivareta, moderne konstruksjoner basert på hva man har funnet av gamle folkedrakter. Folkedrakter er sånne klær som bondebefolkningen (altså de lavere klasser) gikk kledd i. Enda de var inspirert av det minst nasjonale de ubemidlede kunne finne, ble de av «overklassen» ansett å uttrykke det mest nasjonale.

Hulda eller Klara politisjef?

Hulda Garborg med interesse for folkedans og det genuint folkelige og nasjonale, arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet for en modernisering og tilpassing av folkedraktene. Det ble konstruert et nytt ord, bunad, fra det norrøne búnaðr som betyr klær eller «utstyr til hushold».

Klara Semb var elev av Hulda Garborg, og arbeidet i motsetning til sin lærer for å bevare (les: konstruere) en tradisjonell drakt. Problemet var at folkedraktene ble utviklet etter folks smak og behov for å skille seg ut i mengden, som klesdrakten forøvrig. Altså inntil noen i aller beste mening bestemte seg for å institusjonalisere klesplagg. Og her nærmer vi oss hijab-problematikken. Er hijab et påbudt eller frivillig plagg for muslimske kvinner? Er hodetørkle et påbudt eller frivillig plagg for bunadbærende kvinner?

Bunadbegelsen ble drevet frem av små intellektuelle, nasjonalistiske miljøer i Norge. Enkelte kan finne det deprimerende at bunaden fikk et bredere gjennomslag i befolkningen fra 1930-årene. I etterkrigstiden blomstret interessen opp. Er man historieløs nok, betyr ikke disse litt triste fakta så mye.

Fra ingen til alle

På 1990-tallet spredte bunadinteressen seg. Ti år tidligere hadde nesten ingen bunad, nå konfirmeres man i bunad, på 17. mai er drakten selvskreven.
I våre dager er det også vanlig at menn bærer bunad. Så sent som i 2005 ble det konstruert og godkjent en ny bunad for Alta, enda man der ikke har hatt slike drakttradisjoner.

Jeg beundrer dem som kjemper mot hijab til bunad fordi det ikke er rett plagg: hva i alle dager vet de om det? Å nei, det må jeg ha oversett som så mange andre: vi har et statlig oppnevnt bunadpoliti i Norge, som med religiøs iver godkjenner eller avviser bunadbruk.

Kilder

Wikipedia, Bunad, https://no.wikipedia.org/wiki/Bunad, besøkt 22.06.2016
Wikipedia, Hulda Garborg, https://no.wikipedia.org/wiki/Hulda_Garborg, besøkt 22.06.2016
Wikipedia, Bunad- og folkedraktrådet, https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_institutt_for_bunad_og_folkedrakt, besøkt 22.06.2016
Bunad- og folkedraktrådet, http://www.bunadogfolkedrakt.no/, besøkt 22.06.2016
Bunadrådet, http://bunadraadet.no/, besøkt 22.06.2016
Wiktionary, https://en.wiktionary.org/wiki/b%C3%BAna%C3%B0ur, besøkt 22.06.2016
Klikk.no, Bunadens historie, http://www.klikk.no/produkthjemmesider/familien/bunadens-historie-1447379.ece, besøkt 21.06.2016
Altaposten, http://www.altaposten.no/video/article12851667.ece, besøkt 22.06.2016
Wikipedia, Klara Semb, https://no.wikipedia.org/wiki/Klara_Semb, besøkt 22.06.2016

Nettroll og knulledokke | Kristin Biesse Bruun

Nettroll - tegning: Kristin B. Bruun

Nettroll – tegning: Kristin B. Bruun

Et mannlig nettroll skrev «knulledokke» om en kvinnelig blogger. Hvordan ser det ut i hodet på en som skriver noe sånt? Hvem er han, hvordan ser han på seg selv?

Jeg forestilte meg at et mannlig nettrollmåtte være svært frustrert. Er det en mann som «drar damer«, som skriver slikt til en attraktiv, ung kvinne?
– Du mamma, vet du hvorfor man kaller ei jente for hore, spurte en av sønnene mine da jeg luftet temaet. Jeg ble svar skyldig, og ganske opprørt over det oppklarende svaret:
– Det er det en fyr sier til ei jente han tror vil ligge med alle andre enn ham.

Slik oppfatter nok et nettroll den unge suksessrike, selfmade vakre kvinnen: hun er nær der hun bretter seg ut på skjermen, og allikevel så uendelig fjern. Han behøver bare å prøve å ta på henne, så kjenner han det. Det nærmeste hankommer henne, er den kalde skjermen. I en slik manns ensomme  verden er alle menn nærmere henne enn ham. Les videre

De liker det, de liker det| Kristin B. Bruun

Flerkoneri, også kalt "polyamorøse forhold", eller "bare religiøst ekteskap". De liker det jo, og må få velge det selv, argumenteres det. Tegning: Kristin Biesse Bruun

Flerkoneri, også kalt «polyamorøse forhold», eller «bare religiøst ekteskap». De liker det jo, og må få velge det selv, argumenteres det. Tegning: Kristin Biesse Bruun

Debatten om flerkoneriet utartet enkelte steder til det ryggradsløse og med en kvinneforakt en håper man slipper å se mer av på en stund. Selv Tyrkia og Tunis ligger foran Norge når det gjelder holdninger overfor «bare religiøse» ekteskap, som er navnet de holdningsløse setter på denne kvinneforakten.

Nå skal det ikke underslås at for unge mennesker som ønsker å ha være kjærester uten å synde, så er «bare religiøst» ekteskap en måte for å gjøre dette. På den annen side er ikke slike «nytelsesekteskap» det problematiske (annet enn at islam krever offentliggjøring av ekteskapet, men det er den enkelte troendes problem). Det problematiske er at «bare religiøse» ekteskap anses som juridisk bindende andre steder i verden, og kvinnene gis ingen rettigheter etter norsk lov, men kan risikere forpliktelser og å ikke få skilsmisse etter sharia.

The scandal of unregistered marriages and the resulting humiliation British women have endured should not be allowed to continue in 21st-century Britain.

Les videre

Norge brukte 8,4 milliarder i Afghanistan for å fremstå som generøs | Kristin Bruun

Tegning: Kristin Biesse Bruun

Norge med 8,4 milliarder i Afghanistan for å fremstå som generøs Tegning: Kristin Biesse Bruun

Fædrelandsvennen skrev litt syrlig at Norge har brukt 8,4 milliarder i Afghanistan for å fremstå som generøs. Jens Stoltenberg var statsminister. Det var en dans. Her er hele rapporten: NOU 2016: 8 «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014«

Anders Magnus for NRK i Rinkeby. Ali Esbati sa at reportasjen var rasistisk. Tegning: Kristin B. Bruun

Esbati, Anders Magnus og Rinkeby | Kristin Bruun

MEDIA har skylden, sier Ali Esbati, ikke de som bor i Rinkeby. Anders Magnus var sår over at innbyggere i Rinkeby kastet sten på ham og hans følge da de fulgte med politiet inn i en av de angivelige no go-sonene i Sverige for å gjennomføre pågripelser.

Vi er urettferdig fremstilt, sier en av innbyggerne til et journalistteam uten tv-kamera.

Neida, sier Ali Esbati, han innrømmer at de kaster stein, men det er medias skyld.

#JeSuisKnarvik – eller nei | Kristin Biesse Bruun

Thomas Knarvik med pannebånd. Illustrasjon: Kristin B. Bruun

Thomas Knarvik med pannebånd. Illustrasjon: Kristin B. Bruun

Thomas Knarvik fortsetter med apestrekene. Denne tegningen mis-så jeg, og trodde at han hadde tegnet seg selv – og at noe skulle være annerledes med luen. Da jeg så hva tegningen hans egentlig var, tegnet jeg det jeg trodde den var – og la til mitt eget i toppen. Det er fint å ha noe i toppen.

Purken kommer – partyyyy! Kristin B. Bruun

Politiet smuglet inn og omsatte 50 kilo hasj. Tegning: Kristin B. Bruun

Politiet smuglet inn og omsatte 50 kilo hasj. Tegning: Kristin B. Bruun

Politiet smuglet inn og omsatte 50 kilo hasj for å få has på mistenkte. Den enes forsvarer påstår at politiet provoserte hans klient til å begå en straffbar handling, og at klienten hadde rent rulleblad før provokasjonene fant sted.

Spesialenheten vil se på saken, og vi forventer en sedvanlig henleggelse: intet straffbart forhold anses bevist. Slik går nå dagene med Spesialenheten og politiet. For alt vi vet, sitter det brave politiet sammen med gutta på Spesialenheten og sjekker kvaliteten på varene.

Kjetil Rolness og Thomas Knarviks apestreker

2016-05-25_kjetilrolness-thomasknarvik-har-seg

Kjetil Rolness mener at apekarikaturer er innafor, selv om de som tegnes har litt mørkere hudfarge. Thomas Knarvik mener de bør tegnes som apekatter fordi de trer inn i og ut av innvandrerrollen ettersom de synes det passer.

PK (de «politisk korrekte») mener at apekarikaturer er det dypeste lavmål, simpelt, barnslig, tarvelig. Joda, det mener Knarvik også, men det er allikevel helt innafor, ifølge advokat Jon Wessel Aas:
– Det er ikke alltid avsenderen mener det mange av mottakerne oppfatter. 

Hvilket advokat Jon Wessel-Aas har fullstendig rett i. Anti-rasistene kastet seg allikevel på det de trodde var toget som gikk i deres retning, og krevde stengning av profilen til Knarvik. De lyktes med det. I følge dem er tegningen rasistisk, og både den og tegneren måtte vekk. Twitter kokte, Facebook flommet over. Det fikk være grenser for ytringsfrihet, og særlig noe så rasistisk som dette.

Rasistene, de innvandringsfiendtlige eller islamkritiske som de selv kaller seg, tolket tegningen som en støtteerklæring til deres syn, og klinte til. Facebooks gjørmegryte kokte nærmest over. Begge sider har forsåvidt rett, viste det seg – på «et lavere nivå».

Knarvik avviser rasisme

Knarvik innrømmer at tegningen er rasistisk på «et lavere nivå», og forklarer at «hvis man ser sånn emosjonelt på det komparative, da ser vi umiddelbart tegningen – man får alle konnotasjonene, man får hele historien. Løfter man det til refleksjonsnivået så ser man at dette over hodet ikke har noe med rasisme å gjøre.»
(Thomas Knarvik, Dagsnytt 18 23.05.2016)

Knarvik mener at begge sider – både anti-rasistene og «de andre» har sett at dette ikke har noe med rasisme å gjøre. Det er ikke så mange som støtter ham i det. Snorre Valen krevde at  han ba Ali Esbati om unnskyldning. Det mente verken Knarvik selv, de norske avistegnerne Finn Graff og Roar Hagen eller sosiologen alle på venstresiden elsker å hate, Kjetil Rolness at han burde.

Dessverre gikk tegningen dels over og dels under manges forstand. I min naivitet trodde jeg at tegninger som var så parodisk rasistiske ville signalisere at de ikke var ment som oppriktig rasistiske ytringer

Utestengelse – ytringsfriheten kun for de få

Knarvik ble utestengt fra Facebook to ganger. I skrivende stund er han fortsatt utestengt. Ingen av anti-rasistene reagerte på at en samfunnsdebattant kan utestenges fra den offentlige samtalen bare fordi noen misliker meningene hans.

Elisabeth Norheim er anti-rasist. Hun har gjentatte ganger utmerket seg i negativ forstand, men siden hennes rasistiske kommentarer har rammet en politiker fra høyrefløyen, er det ingen som snakker om det. Eller hun stemples og bortforklares i beste fall med at hun er «marginal». Hun har tross alt kontaktet arbeidsgiver til folk hun er uenig med, for å fortelle om hva de bedriver i sosiale medier. Får man trøbbel på jobben, er ikke det «marginalt».

Husneger
Forræder
Sirkusape
Rævslikker

Rolness og Knarvik svingte seg i lianene – før Knarvik innrømmet at tegningen var rasistisk motivert uten å være det allikevel:

Jeg arbeider planmessig: Jeg ville la det gå en stund for å se reaksjoner, og så poste tegning nummer to, hvor Esbati tar av seg apekostymet. Innforstått: rasismekortet kan benyttes der det er mest passende i et ordskifte, for å sverte og tause meningsmotstandere.
(http://www.nrk.no/ytring/meningen-bak-karikaturene-1.12962595)

Det er konseptkunstens problem: man må ha så lange forklaringer med så mange høytsvevende begrunnelser at man glemmer hva man egentlig lagde – og hvorfor. Det holder ikke å si at Esbati trer inn i og ut av innvandrerrollen ettersom det passer ham, og at han i enkeltes øyne forsøker å kneble meningsmotstandere med å trekke rasismekortet til stadighet.

George Gooding påstår at
«Trædal, Valen o.l. reduserer Esbati til en hvilken som helst «utlending» for å skape sympati og unndra ham fra de vanlige spillereglene politikere og innflytelsesrike personer må overvære.
(http://gooding.blogg.no/1463988339_kan_jeg_stjele_din_ra.html)

Mina Bai er enig med ham:
«Knarvik satire er et svar på rasismeanklagene Esbati er vant til å drysse rundt seg. Esbati pleier å redusere samfunnsproblemer og sosiologi til rasismespørsmål og moralisme og bølle rundt andre ved å kalle dem for rasister. Det er et problem.»
(http://minabai.blogg.no/1464021462_23052016.html)

John Olav Egeland mener vi bør tillate satiriske ytringer, og slå tilbake. En av verdens største tegnere, Finn Graff, mener Knarviks satire er tradisjonell og uproblematisk:

– I andre land, som Frankrike, er det en lang tradisjon for å illustrere mennesker som dyr, og å bruke virkemidler som genitalier og avføring. Vi hadde det tidligere i Norge, også i satirebladene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Men den tradisjonen forsvant, og nå er dette ansett som plumpt og dumt.
(http://www.klassekampen.no/article/20160525/ARTICLE/160529978)

 

Kristin Biesse Bruun tegnet Kjetil Rolness og Thomas Knarvik